Tina Tøftum

Hva syntes du?

Da setter jeg nese mot Sverige og litt Harry shopping sammen med denne jenta igjen. Når du ser på bildet over er det kanskje ikke så rart at vi klarte å ende opp med en liten tur innom Østfold sist vi prøvde å finne veien din, satser på å ungå det i dag.

Se hva som kom hjem til meg i dag! Kjolen jeg bestilte fordi jeg skal i et bylupp, riktignok er det i Mai da, men jeg falt fulstendig for den da jeg fant den på Nelly så jeg måtte trykke den hjem. Egentlig liker jeg jo ikke lange kjoler, så jeg er litt usikker på hva jeg syntes om den, men jeg tror det skal funke, visst jeg ikke ombestemmer meg i siste liten da. Det ville ikke vært første gange.

Hva syntes du?

Skapet skrek etter litt mat.

Hva syntes du?

Du vet du er syk når....

Du uten problemer kunne lekt på søppeldynga borte i veien her.

Du ikke klarer å løse en eneste Boens sak før løsningen er brettet ut forran deg, ja det er ikke helt sikkert du skjønner den da heller.

Du sover best i sittende stilling.

Du ler av deg selv vær gang du åpner munnen, fordi du høres ut som en innrøyka sytti åring. 

Du hoster mer enn du prater.

Du gråter av idiotiske ting som at det ikke går noe på tv, eller pcen din ikke gjør som du vil.

Du utsetter til siste sekund å reise deg fra sofaen, samme om det er et do besøk, noen som roper eller enn brann som truer rundt hjørnet.

Du titter i avtaleboka de og alt er strøket over.

Du plutselig kan spise brun saus, grønnsaker og alt mulig annet du har kastet opp av tidligere. (Smaks løker?)

Du kan sovne mens du sitter og skriver.

Du ringer til menneskene som befinner seg i rommet ved siden av fordi du ikke orker/klarer å rope.

Du kommanderer de stakkars menneskne om er i nærheten til å rekke deg mobilen som ligger nærmere deg enn dem.

Du ikke merker at snusen har rent utover hele munnen og du ser ut som du har badet i lakris.

Du finner ut at du har sovet mer enn du har vært våken de siste tre dagene.

Du har sovet femten timer sammenhengende og fortsatt er trøtt.

En liten Cowboy strekk ble fort til fire timer det.

Striping av håret i full gang! Følte meg veldig lik en marsboer i denne hetta her, jeg liker det.

En av verdens største stemmer<3

Varmeflaske, perfekt for mennesker som meg. Vi fryser bestandig!

Hva syntes du?

Sånn ser jeg ut når typen har overtalt meg til å bruke 10 000 kroner på ny pc, og ingenting funker som jeg vil på den....

For de som ikke har fått det med seg, er dette Grynte og han er min aller beste venn. Han pleier å rulle rundt etter meg, så uansett hvor jeg er i huset er han i nærheten. Han er ikke så mye ute enda, da han faktisk ikke har bein så han må rulle. Alle kan vell tenke seg at det ikke er spesielt behagelig og rulle i snø, men til sommeren da kommer han til å ligge ute å sole seg hele tiden. Han drømmer om litt farge skjønner dere. Han er foresten ikke til å kontrollere i nærheten av kamera, han elsker å ta bilder av seg selv, på tross av at han er litt skjev.

Favoritt tingene til Grynte: Hoppe på Alex mens han sover og leke med fingerne mine.

Her ser Grynte på The L word, og trener meg.

Her er de to siste hobbyene Grynte har funnet seg. Leke med Tinki, og sende meg på byen i håp om at jeg skal komme hjem full nok til at vi kan ta bilder sammen, for så å tvinge meg til å sende de til halve kontakt lista mi.

Skrine er kjøpt på Nille.

Lysene er kjøpt på Nille.

Pysjen er kjøpt på Cubus.

Ringen i midten er kjøpt på Cubus.

Ringene, de to andre er kjøpt på H&M.

Når du bor i blokk så har du en haug med forskjellige naboer. Jeg har vært innom toppen av kaka, og de mest spesielle, håper jeg. For finnes det verre naboer enn de jeg har hatt så syntes jeg synd på de som bor ved siden av dem. Jeg har hatt naboen som dro inn kakerlakker, jeg har hatt naboen som var pedo og stappet huset fult av fulle fjortenåringer i en alder av førti, jeg har hatt naboen som vet hvilken farge du har på sokkene og stikker hodet sitt opp over alt, jeg har hatt naboen som prøvde å legge inn en forbud mot å gå på plenene i boretslaget, naboen som kastet seg fra femte etasje og rett i døden, den rasistiske naboen som kjører rundt i bilen sin og skriker om hvor mye han hater hvit hud, naboen som klager visst de over henne gikk med sko inne, naboen som stjal barnevogna til broren min i meget rusa tilstand og tok den med seg på en tur, naboen som er godt over femti og holder fest som står i stil til en attenåring, med karaoke, bitching på balkongen, og musikk  til langt ut på søndag morgen, naboen om slang kona si så hardt i gelendere på balkongen at halve blokka rista osv osv...

Likevel slår ingen naboen jeg de siste årene har hatt. Mine muslimske naboer, var i starten verdens hyggeligste. Helt til de viste sitt sanne ansikt. Mannen er gift med en norsk dame og de har tre barn. Tre barn som er oppe til tre om natta, løper i oppgangen, ringer på dører, drar hunden min i halen (noe som resulterte i at jeg truet dem til de sluttet) en gang så gikk jeg på en av ungene i oppgangen og hun løp rett bort til meg og slo meg! Å der verste er svaret deres når noen forteller dem at de har gjort noe galt. "Det gjør ikke noe, for Allah syntes det er greit." Flotte verdier å lære ungene sine må jeg si. Å hvor er barnevernet?

Barna er foresten unnskyldt for sin forferdelige oppførsell, når faren deres pleier å dra på seg nakkekragen før han går bort på Nav, i håp om å få noe penger uten å jobbe for det kan du ikke forvente så mye av avkommene hans. Det er også samme mannen som nekter å gi kona si en nøkkel til huset fordi hun er kvinne, så etter at hun har fulgt datteren sin til skolen (Hun kan for all del ikke gå alene, en norsk gutt kan jo snakke til henne) må hun sitte ute og vente til mannen føler for å slippe henne inn. Det er også samme mannen som ikke kan snakke til mammaen min når hun har på seg trenings tights, rett og slett fordi det ikke er passende kledning for en dame!

Da de i helgen pakket flyttelasset sitt trodde jeg at jeg aldri trengte å møte de igjen. Det var helt til dørklokka mi vekte meg i dag tidlig og gjett hvem som stod utenfor? Mannen som pleide å stirre på meg som om jeg fortjente å brenne i helvette vær gang han møtte meg på vei hjem fra byen. Noe jeg selvsagt tok med et smil, vriket kjolen enda litt høyere opp, bare for å vise enda litt mer av min umuslimske hud og oppførsel. Man får ikke mere morro en man lager selv. Mannen stod der med to tomme cola flasker og spurte veldig pent om jeg ikke kunne fylle de med varmt vann for han. Jeg angret bittert på at jeg ikke hadde åpnet i bare undertøy, og gjorde som han ba om, med tanken på at det her må være siste gang jeg ser han. Den tanken trøstet nok Tinki å, for hun forsvant løpende ut av gangen og under bordet ved syne av avkommene hans. Stakkars babyen min.

Tingen med å bli kvitt en nabo er jo at en ny flytter inn. Bare at denne gangen er det ikke en ny en, det er en gammel som kommer tilbake. Damen som dro hele leiligheten  full av kakerlakker som krabbet gjennom ventilene og ned i de andre leilgihetene, med andre ord den mest forhatte damen i nabolaget. Hun drar ikke på seg nakkekragen og går på Nav for å tjene pengene sine, hun tjener de på helt andre måter. La oss si at du lett kunne møte på fire forskjellige menn i løpet av en kveld på vei opp til leiligheten hennes. Ja hun var prostituert og hadde hjemmekontor. Noe jeg egentlig finner litt underholdenene.

Naboene mine får meg rett og slett til å misunne forholdet Donald har til nabo Jensen. Kan noen egentlig klandre meg for å være skeptisk til innvandrere og muslimer? Med disse naboene har jeg ikke akkurat det beste inntrykket.

Kjære Arfan Qadeer Bhatti. Etter å ha lest intervjuet om deg i Dagbladet i dag har det veklset mellom sinne og latter her hjemme i stua. Meningene dine og utalelsene dine blir dummere og dummere for  vær gang du går ut i media, så mitt tips til deg: Dra igjen glidlåsen, lås låsen, og kast nøkkelen!  

Da du presenterer å si, og jeg siterer: "Hva terrorhandlinger er, kommer vel an på øyet som ser. Norges handlinger i Afghanistan kommer inn under kategorien terrorisme. Norge og de allierte bruker ulovlig makt når de okkuperer et land, bidrar med krigsmateriell og medvirker til massakre. Og ikke minst når de prøver å påtvinge sitt såkalte demokratiske system, normer og regler over et annet folk." samtidig som du i samme intervju sier: " Vi ønsker at Norge en dag blir islamsk nasjon og bli styrt etter Sharia-lover." Det er vell dette vi kalder, god gammeldag dobbeltmoral? Du mener at det er terror at Norge prøver å påtvinge sitt demokratiske system, normer og regler på et annet land, samtidig som du presenterer å si at det er akkurat det du vil gjøre i Norge?

Disse hytseriske utalelsene dine fikk meg til å google navnet ditt, jeg tenkte kanskje det kom opp noe mer spennende jeg kunne ha litt morro med, og det gjorde det. Du har flere ganger utalt deg om hvor tåplig Norge er som har homofile i toppstillinger? Du har utalt at du hater det norske systemet, du har unnskyldt handlingene til Binladen 11 September med, hvor mange hundretusen har ikke jødene, hinduene og amerkianerne drept? Virkelig? Det er så jeg lurer på om det her er dine virkelige meninger, eller om du bare er en komiker i forkledning. Du minner meg litt om Tomylife og Heidi Alexandra Olsen i grunn. For det første, holdningene dine mot homofile? Pakk sakene dine å flytt til et av disse landene hvor de tror homofili er smittsomt og smitten ligger i drikkevannet. For det er akkurat så gammeldagse de er. De hører ikke hjemme i nåtidens Norge, rett og slett. Om du hater det norske systemet, hvorfor bor du fortsatt her? Det er helt greit at dette er hjemmlandet ditt, jeg har forstått at du er født og oppvokst her, og det gir deg like mye rett til å klage over feilene i systemet som jeg har, men hvorfor bli boende i et land du ikke ser noe posetivt i? Hvorfor bo i et land hvor du mistrives så til de grader? Det er mye som kunne vært bedre i Norge, absolutt, men jeg ser også posetive sider i å bo i et land hvor homofile har like stor rett på toppstillinger som deg og meg, hvor yttringsfriheten er et faktum, et rikt land. Norge er ikke perfekt, og du skal få lov til å mene hva du vil om feilene her, men om du virkelig misliker alt, har du som statsborger i Norge enda en rett, ingen tydeligvis har opplyst deg om tidligere. Du kan pakke sekken din og dra! Å unnskyldningen din for 11 September var omtrent like voksen som den jeg brukte i barnehagen. "Han slo først mamma." Vell mammaen min lærte meg at det er sånn det blir krig i verden, og at en av oss faktisk må være den voksene for å unngå konflikter. Vell den voksene her er ikke deg.

Så over til planene dine om å gjøre Norge til en Islamsk nasjon, lykke til! Jeg gleder meg til å se hvordan du skal få til det! Norge er et land med mennesker som er stole av friheten vår, stolte av retten til å velge. Det morer meg det syne du har på nordmenn, for du må jo virkelig tro at vi er en gjeng med kuer som kommer til å sitte på rumpa mens mennesker som deg prøver å "ta over" landet vårt! Jeg  gleder jeg meg til å se trynet ditt når du forstår at det er vi ikke!

Det triste i at du fortsatt får lov til å utale deg om ting i  dette landet er at de du ødelegger mest for er mennesker fra din egen religion. Mennesker som praktiserer Islam samtidig som de respekterer normene og verdiene til menneskene i det landet de bor i. For er det så rart at skeptissen for muslimer vokser når det er dette som kommer ut i media? Når det bare er deg og mennesker som deg som skriker høyest og får oppmerksomheten? Du har ved flere anledninger utalt at du støtter, respekter og beskytter dine muslimske brødre og søstere, vell det er det siste du gjør ved å snakke som du gjør. Du skaper bare mer splittelse og frykt i samfunnet de prøver å bli en del av.

Å jeg kan tenke meg at om du hadde lest dette noen gang hadde det klødd i fingerne dine etter å putte en burka på hodet mitt og fått meg til å respektere deg for den "mannen" du er. Du er akkurat et slikt menneske som får meg til å takke Gud for at jeg bor i Norge, og gremmes over at du også gjør det....

Du vet de tingene du alltid var redd for da du var liten? De tingene som holdt deg våken om nettene? Vell noen vokser aldri av seg disse tingene, jeg er en av de noen. Så her kommer noe av det som fortsatt kan gi meg mareritt, og få meg til å se meg en ekstra gang over skulderen.

Bloody Mary:

Legendene er mange, og forskjellene er store. Selv jeg ser jo at det ligger noe idiotisk i å skulle si et navn tre ganger også skal hun dukke opp i speilet ditt, klore øynene dine ut og drepe deg. Likevel har jeg aldri lat noen si det navnet tre ganger i nærheten av meg, gjort det selv, eller latt meg selv en gang tenke navnet tre ganger på rad. Her tar vi ingen sjanser nei.

Klovner:

Visst du ikke er redd klovner betyr det bare at du aldri har sett IT! Finnes det noe skummlere enn en hvit malt klovn med rød nese og rødt hår? Sirkus morro, du liksom!

Tåke:

Finnes det en skummlere efekt i skrekkfilmer enn tåke? Jeg hater det når tåka ligger lavt over bakken når jeg står opp om morgenen, eller trykker på utenfor vinduene om kvelden.

Porselensdukker:

Ja etter å ha sett Chucky og diverse andre filmer hvor dukkene kommer til liv, og dreper deg en natt har jeg vært livredd alle dukker. Jeg hadde faktisk en kjempe samling av porselensdukker en gang i tiden, men jeg måtte kaste alle ut av rommet mitt da frykten oppstod. Ikke bare ut av rommet heller, men helt ut av huset og så langt vekk at jeg var sikker på at de ikke kunne komme til livet igjen og ta meg mens jeg sov.

Barnelatter:

Nei, jeg mener ikke den grugglinga de norma barna dere slår hendene sammen over hvor søte er sin latter. Jeg mener den gjennomførte onde latteren de gjerne bruker som effekter i skrekkfilmer. Barnelatteren du hører gjalle gjennom øde ganger før et ondskapsfullt lite barn, gjerne med en dukke i hånda kommer ut av intet og dreper deg.

Dette er vell de tingene som har skremt meg mest opp gjennom årene og fortsatt skremmer meg. Er det bare jeg som er gal, eller finnes det andre der ute som er like gale, og livredde for noen av disse tingene?

             
I dag er det Super Mario som gjelder, og ikke noe slikt nymotens greier altså! Vi snakker Mario som kom ut før lagringsknappen var oppfunnet, noe som kan by på litt frustrasjon i blandt. Siden Maria er så treig, så tyvstarta jeg og Grynte litt da! Vi snakkes igjen når spillet er runna!

Sjekk de to ekstremt kule glassene mine fra favoritt butikken Kremmerhuset!

I går bestemte jeg meg for å gjøre noe med skapproblemet mitt. Siden jeg fikk angst på jobben når jeg oppdaget at det fortsatt stod julepynt rundt omkring og røsket det med meg, før jeg tvang noen til å bli med meg ned i kjelleren for å slippe å se den før neste jul igjen, (kjelleren er skummel) fant jeg ut at det måtte være en stund siden jul. Siden klesskapet mitt raste sammen i jula, tror jeg vi kan konkludere det med at jeg har vært lat lenge nok nå. Så da var det tid for mindre tenking over problemet og mer handling.

                        
Jeg hadde mest lyst til å gi opp da dette møtte meg bak skapdørene! Under alle klærne hadde i tilegg hyllene rast sammen! Overvekt tror jeg det kaldes. Likevel gikk jeg på med friskt mot. 

                                                                       

Hvertfall den første halvtimen, etter det måtte jeg tilbringe tjue minutter med å bade i klærne mine mens jeg tok utrolig kule bilder som virkelig viser mine bedre sider. Ja jeg hadde mest lyst til å dø! Ikke fikk jeg lagt meg før jeg var ferdig heller ettersom jeg selvsagt var så smart at jeg kastet det meste av klærne utover senga. Resten stablet jeg opp rett foran døra, veldig fint når nødvendige behov som tørste, sult osv meldte seg.

                        
Flere timer, to søpplesekker i søpla, og to til veldedige formål (Det er det mamma kalder det, jeg aner egentlig ikke hva det vil si, men smiler bredt og leker som jeg forstår selvsagt) senere kunne jeg smile fornøyd av dette resultate. Det ser bedre ut inni der enn det noengang har gjort, jeg fant masse fine skatter jeg for lengst hadde glemt, pluss at dette er en god unnskyldning til å løpe ut å kjøpe nye klær til den ledige plassen! Jeg var faktisk veldig fornøyd med meg selv helt til jeg så på klokka og oppdaget at den var halv to på natta og kom på at jeg skulle på dagvakt dagen etter. Hei trøtt!

Tenkte jeg skulle tipse dere om noen av mine absolutt favoritt apps. Appstore er jo et mekke av muligheter, og det finnes tusenvis av merkelige, urbukelige, nyttige, fantastiske og geniale apps der. Her er noen av mine absolutt favoritter.

Facebook: Å gå på facebook når du vil, hvor du vil, og få en liten vibrering i lomma vær gang noen skriver til deg, tagger deg, ja dere skjønner greia.

Spoitfy: Musikk, musikk, musikk. Hvem ønsker seg ikke muligheten til å ta med seg spillelistene sine over alt? Fungerer bare om du har Spotify Premium.

SMS Smileys: Appen som gjør det mulig å sende all verdens tegn til alle andre med iphone. Det er tegn for så mye at du nesten kan skrive alt uten å bruke ord. (haha) Koster noen få kroner.

Gulesider: Gratis og lettvin måte å finne ut hvem som ringte deg før du ringer de opp igjen.

Telenor Faktura: Gjør at jeg lett kan holde øye med hvor mye penger på mobilen jeg bruker og hva  jeg bruker de på.

H&M: Tipser deg om nye ting fra H&M, hva du bør ha i skapet ditt, lar deg lage ønskelister fra butikken osv.

Bik Bok: Omtrent det samme som H&M sin, bare fra Bik Bok selvfølgelig.

Blogg: Gjør at du kan gå inn på bloggen din og poste innlegg eller lese kommentarer uansett hvor du er.

Oversetter: Du kan skrive inn hva du vil på norsk og velge hvilket språk du vil ha det oversatt til, gjør også at iphonen kan lese opp settningen på et annet språk. Genial om du er i utlandet.

Hormon sjekk: Bare scann inn strekkoden på et  hår eller kropps produkt og finn ut om produktet inneholder hormonforstyrrende stoffer. Har også en lang liste over produkter som er helt trygge.

SoundHound: Vi har vell alle opplevd å høre litt av en sang på radioen og elske den, det eneste problemet er at du ikke vet hva sangen heter. Vell, problem løst. Denne appen kan høre på sangen og forteller deg på bare noen sekunder hva den heter, og hvem som synger.

Top 100 Hits: Lister over de hundre mest populære sangene i flere forskjellige land. Kan gi deg noen gode musikktips.

Rema 100 middagsplanlegger: Høres kanskje ikke så spennende ut? Men om du er som meg, uten fantasi når det kommer til maten er den genial. Den er stappfull av oppskrifter på gode og enkle middager, den har med oppskrifter og det beste av alt ,priser på alt, så den regner ut hva middagen kommer til å koste for deg.

Spillene:

Vi har vell alle en liten spillenerd inne i oss, som gjerne dukker opp når du sitter med mobilen i  hånda? Er er mine. En liten advarsell: Alle sammen er ekstremt avhengihetsskapende!

Angry Birds: Hvem eier en iphone og har ikke spilt dette spillet? Jeg elsker å kaste de sinte fuglene på grisene, og jeg hater smilet deres når de overlever.

Unblock me: Pussle spill til tusen. Om å gjøre å få den ene brikka ut av rote.

Wordfeud: Finne motstandere og pussle sammen ord, finne ordene som gir deg mest poeng. Ja vi snakker scrabble over nette.

Bubble:  Spille som nesten gjorde meg gal! Du skal fjerne bobblene med lik farge som er ved siden av hverandre, og til slutt er poenget å sitte igjen med et tomt brett. Vell jeg klarte det til slutt, men det drev meg fra vette da jeg alltid satt igjen med en lilla, en blå osv.

Tetris: Gode gamle tetris. Hvem kan vell gå lei av det? 

Hva er dine favoritt apps?

I går tilbragte jeg dagen medMaria. Å for en dag. Først etterlot hun meg alene på Gina, noe som bare var dømt til å gå galt! Maria burde vite bedre, og ikke etterlate meg alene i en klesbutikk. Det ene Klesskapet mitt raste jo sammen under vekten av klærne mine i jula og jeg har fortsatt ikke ordnet opp i det. Isteden smalt jeg igjen døra, og har bestemt meg for at klærne som er der inne er utenfor rekkevidde for en stund. Å for en fin unnskyldning til å handle litt nytt eller hva?                           

Så dukket hun opp, og fortalte meg om den nye planen, å bli sunn. Dette innebar selvsagt en bok som hun ikke leste før hun dro i butikken, noe normale mennesker ville gjort. Neida, hun leste den mens hun handlet isteden.

                            
Så var det en tur i denne fine bilen, gaffa tape er tingen! Før Maria rundet av handleturen med et svalestup. Som den gode vennen jeg er dro jeg selvsagt opp kamera og tok et bilde istedenfor å hjelpe henne opp.(Hevn for at hun etterlot meg alene i en butikk!)

                                                               
Så ringte samboren (haha! Rart å kalde lille Maria og pittelille Simen for samboere) hennes og ba hun om å ta ut Løvsteken av fryseren, og flinke Maria la den selvsagt på plata som hun nettopp hadde lagd mat på, med andre ord, den varme plata. I full panikk slenger hun den bort og begynner å skrape, før hun plutselig oppdager at hun slang den på den andre varme plata. Genialt Maria! Tror aldri jeg har ledd så godt i hele mitt liv.
 

En dag meg Maria blir aldri kjedelig.

Siden det er så lenge siden jeg har blogga skal jeg leke som grunnen er at jeg har hatt så mye å  gjøre, og ramse opp alt jeg har gjort den siste uka.

Helgen startet med en tur på polet. Et lite tips: Når dama bak kassa spør om du skal ha alt det? Da finner du deg en nytt pol og handle på neste fredag. 

 
Lørdagen gikk fra nyttårsbord med jobben, hvor jeg smakte på hjemmelaget sushi for første gang (var faktisk godt, helt til noen sa at det var tang jeg spiste, takk for den!) til bursdags vors, til Åpen bar (jeg hater åpen bar) før den endte på Rocke pub(!) Jeg lærte til og med noe nytt, visst du heller drinken din i håret på en to meter lang mann med tre meter langt hår så ikke forvent å få et slag i tryne, i steden kan du ende opp i et kvelertak som nærmest løfter deg opp fra gulvet. Heldigvis kom en liten reke av en kvinnelig dørvakt og redda meg.

På mandag gikk turen til Sverige med Paulsen. Vi brukte sikkert tre timer på å kjøre fra Lørenskog til Charlottenberg. GPSEn til Paulsen tror vi er smuglere og prøvde å lure oss inn på alle smugleruter som finnes, det hjalp ikke å skrike til den at vi ikke smulga en gang. Vi endte til og med opp med en liten svingom i Østfold, ikke normalt.

Øsftold!!

Så har jeg blitt sprek. Jeg kjøpte meg en så utrolig fet jakke i Sverige, siden jeg har store problemer med å holde meg på beina om vinteren så var det lurt med noen skrikende farger. Kan tross alt dette,og fryse fast i en snøhaug, fint å lyse opp litt så folk finner meg igjen.

 
Det er sprekt å gå på Helsestien!

Ellers har jeg jobba litt, og brukt ekstremt mye tid på det nye spille jeg er hekta på. Jeg har sikkert spilt det tusen ganger nå og fortsatt ikke fått det opp, enda jeg har fått hjelp fra alle jeg kjenner snart. Tror det er juks!

Så nærme!

At han gjør narr av alt som kan gjøres narr av er helt greit for meg, alt fra smørkrisen til en så dårlig engelsk utalelse at han får meg til å høres ut som et geni, det er helt greit det. Jeg fant han til og med litt underholdene til tider, men så gjorde han narr av Harry Potter!

Dette er kanskje det latterligste, dummeste, mest patetiske jeg noengang har sett. Jeg vet rett og slett ikke om jeg skal le eller grine. Det finnes en ting her i verden du aldri kødder med! Harry Potter!

Happiness can be found, even in the darkest of times, if one only remembers to turn on the light...

 Denne artikkelen i Dagbladet i dag fikk meg til å sperre opp øynene og le litt av en stakkars forvirret mann, som åpenbart (i mine øyne) ikke ante hva rasisme er. Den fikk meg også til å le litt over hva mennesker får seg til å klage på. Når du setter deg ned og skriver en klagemail fordi du oppfattet en tegneseriestripe som rasisistisk, da kan du ikke ha mye å gjøre. Nei etter min mening bør nok Timbuktu holde seg til musikken, og la avanserte ting som tegneseriestriper få ligge.Men hele greia fikk meg til å lure på en ting. Hvor går egentlig grensa til rasisme?

Det er vell ikke lett å vite hvor grensa går, men en ting er hvert fall sikker, Det er veldig mange forskjellige meninger om hvor grensa går! Selv har jeg blitt kaldt rasist flere ganger, rett og slett fordi jeg er skeptisk til Islam. Det hører med til historien at jeg er like skeptisk mot alle andre relegioner, men det virker som om de fleste har det med å blåse seg ekstra opp når det er Islam det handler om. Jeg har også blitt kaldt rasist fordi jeg gjenntok et albansk ord venninna mi sa, ja da, du leste riktig. Etterfulgt med et par kommentar om min hvite stygge hudfarge, som jeg da mener er rasisme, i motsettning til å si et ord på språket hans. Jeg satt også å hørte på en jente jeg gikk i klasse med på vgs holde en lang tale om hvor idioter alle nordmenn var, og at hun ikke hadde lyst å ha noe med dem å gjøre, at hun hatet å bo i Norge osv osv. Hun kunne nok fortsatt i det uendlige, men da jeg åpnet munnen og foreslo å flytte hjem igjen, da var det jeg som var rasisten. Jeg har også et par sjarmerende naboer som liker å kjøre rundt å skrike ut av bilene sine om hvor kvalm de syntes den hvite huden vår er.  Så ut ifra mine opplevelser har jeg gått for den konklusjonen at i Norge i dag eksisterer rasisme kun en vei, visst vi sier noe om innvandrere er det rasisme med en gang, mens de kan legge ut om nordmenn, både hudfargen, religionen, og oss genrelt. Dette er garantert ikke alles mening, men så alt for mange sin.

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

       Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

Dette er lovens syn på rasisme, og både Timbuktu og et "par" andre bør kanskje sette seg ned å lese disse linjene av og til, visst de er vanskelige å huske. Det står ikke et ord her om at rasisme kun kan gå en vei, min tolkning derimot er at det er like mye rasisme og si "Jeg blir kvalm av den hvite huden din" , som "jeg blir kvalm av den svarte."  Jeg vil heller ikke si at en tegneseriestripe som setter kanibalisme på spissen viser hatefull ytring, altså trussel eller hån mot hudfargen til Timbuktu. Selv har jeg gått over til konklusjonen: Kanskje Timbuktu har blitt kanibal og derfor føler seg krenket. Det er de eneste fornuftige jeg får ut av det hvert fall.

Hvor syntes du grensa til rasisme går? Og er meningen din at rasisme kun går en vei?

Gjett hvem som ruller rundt i senga og ler seg ihjel av disse menneskene, før turen går på jobb?

Jeg har aldri hatt noen stor drøm om å gifte meg, men det var før jeg så dette. Det første menneske som frir til meg på denne måten gifter jeg meg lett med! Samme om det er en dame, mann, et troll, eller Voldemort selv.....

                                                           
                                                                                                   God lørdag alle sammen.

Debatten om abort er noe som stadig vekk flammer opp igjen, et tema vi mennesker aldri ser ut til å bli enige om. Siden abort nå har vært lovlig i Norge siden 1964 (i følge min gode venn google) er det ikke snart på tide å legge ballen dø? Bare et enkelt spørsmål, men siden vi mennesker elsker å diskutere og så lenge landet vårt er fullt av kristene ekstremister og mennesker som bare elsker å prakke meningene sine på andre, er det vell ikke en gang lov å spørre. I steden har jeg bestemt meg for å bli en av de, og prakke min mening på dere.

For det første, abort er ikke et prevensjonsmiddel! Når jeg hører om kvinner som har tatt tolv aborter fordi mannen deres ikke ønsker å bruke kondom da får jeg grøsninger nedover ryggen. Hva med å da beholde buksa på? Er det virkelig så vanskelig å droppe å spre beina? Å om det virkelig er så vanskelig så lever vi faktisk i en såpass moderne verden, og har den luksusen at vi kan velge mellom flere forskjellige prevensjonsmiddler. P piller, p sprøyte, spiral, p stav, hørt om noen av de før? Mennesker som tror abort er et naturlig prevensjonsmiddel, er etter min mening ikke modne nok til å ha sex ,samma om du er fjorten eller tretti!

Jeg er også veldig for at du skal ta konsekvensene for valgene du tar, igjen samme om du er fjorten eller tretti. Men i min verden så er faktisk abort en konsekvens! Du er femten år, du har ikke en gang fullført ungdomskolen enda, du har ingen pappa som ønsker å stille opp, du har kanskje ikke foreldre som har mulighet til å stille opp nok, tanken på å holde ungen til naboen skremmer shiten ut av deg, og du har kanskje lyst å oppleve følelsen av å kjøpe en øl lovelig før du skal ta på deg foreldre annsvaret. Er virkelig det rette for barnet (som før uke tolv ikke en gang er noe barn, men en celleklump) og la det bli født og vokse opp hos en mor som fortsatt er et barn selv, som ikke er i nærheten av moden nok til ansvaret, som ikke har muligheten til å gi dette barne et trygt og stabilt hjem? Selv syntes jeg en femtenåring som er tøff nok til å si at dette klarer jeg faktisk ikke, jeg er ikke voksen nok, jeg har ikke muligheten, er en mye mer moden femtenåring enn den som sier: Jaja, vi får prøve da, selvom jeg vet at det egentlig ikke går. Å nei, jeg sier ikke at en femtenåring som velger å beholde et barn, tar feil valg heller. Selvom Anne på 15 kom frem til at hun ikke var moden nok til å ta ansvaret, så betyr det ikke at Linda på femten ikke er det. Vi mennesker er faktisk velsignet med det at vi er forskjellige, også når det kommer til modenhet. Jeg syntes både den femtenåringen som føder barnet og klarer å skape et trygt og stabilt hjem for barnet sitt, og den femtenåringen som avbryter svangerskapet, er utrolig tøffe jenter begge to, og begge to tar like mye konsekvensene av valgene sine.

Når jeg leser menigene til andre hvor de fordømmer en stakkars jente opp og ned fordi hun valgte den "lette" utveien og avbrøt svangerskapet blir jeg rett og slett kvalm. Tror du virkelig noen gang det er lett for en ung jente å velge å avbryte et svangerskap? Tror du virkelig på noen måte at dette er et lett valg? At det er noe et menneske noengang kommer seg helt over? For da tar du skammelig feil! Ja, som nevnt tidligere så finnes det de som ser på abort som et prevensjonsmiddel, og ja når du klarer det så kan du ikke lenger påstå at det er vanskelig for deg. Men den jenta på femten, eller atten som så hva slags liv hun kunne gi barnet sitt og bestemte seg for at det ikke var noe liv, hun skal ikke dømmes opp og ned på grunn av slike mennesker. Hun har tatt et annsvar, større enn noe noen av dere "tøffe mennesker med store meninger" kan tenke dere. Dere som sitter bak skjermen og leser om tallene på aborter i Norge, og rister på hodet over hvor "enkelt" noen har det i dag, trenger virkelig et slag i hodet med noe hardt noe! Skal virkelig Anne på 15 dømmes og hakkes på fordi hun ikke ønsket å vanke på Nav for å ha penger til mat til barnet sitt? Eller fordi hun forstod at hun fortsatt var et barn selv?

Alle dere som spytter ut meningene deres om abort (ja jeg vet at jeg i dag er en av dem) bør gå litt inn i dere selv og tenke over hvor stor innvirkning det noen av dere sier og skriver kan ha på en ung jente i en uheldig situasjon! Selvsagt har dere alle rett på en mening, men når meningene deres har et så middelaldersk syn, og samtidig kan gjøre så stor skade på mennesker som sliter etter eller før et såpass tøft valg, er det lov å holde de for dere selv.

Selv vil jeg reise meg for alle Annene og Lindaene der ute, alle unge jenter som har stått i en umulig situasjon og tatt tøffe valg, jeg vil bøye meg for alle som torde å si (på tross av noen menneskers synspunkter) at dette er jeg ikke klar for, og jeg vil bøye meg for alle unge jenter som viste seg å bli fantastiske mødre på tross av vanskelige situasjoner. Så vil jeg si til alle dere som spytter ut menigene ders, ja dere har rett på en mening, dere har til og med rett på å utale dere, men dere kan faktisk gjøre det uten å dømme andre mennesker opp og ned for valgene de har tatt eller skal ta!

Å siden alle har rett til å utale seg i den "frie verden" vi lever i, i dag: Hva er din mening om abort?

Om du klarer å skrive den uten å dømme de som har tatt en opp og ned!

We defended the Stone

We found the chamber

We freed the prisoer

We were chosen by the goblet

We fought alongside the order

We learned from the prince

And we mastered the hallows

Kontakt meg: T.toftum@hotmail.com

Ida Wulff  - Hva er det å ikke elske ved denne bloggen? Måten hun skriver på gjør alt, men det jeg elsker høyest ved denne bloggen er hvor ærlig jenta er. Når det kommer til seg selv, privatlivet hennes, og menigene hennes. Hun deler villig mye mer enn andre ville gjort med så mange lesere.

Linnea Myhre -Det er vell egentlig stygt å finne underholdning i en jente som er så syk som det Linnea er, men jeg kan ikke noe for det. Hennes negative syn på verden og utrolig gode skriveferdigheter gjør at jeg ler meg ihjel av denne bloggen. Ja jeg føler virkelig med Linnea for det hun går gjennom, men måten hun formulerer seg på får meg likevel til å le litt bak lukkede dører.

Maria Alexandra -Jeg hater rene moteblogger, men jeg elsker blogger med mote. Så en god blanding av mote og hverdag er perfekt! Å det har Maria fått til.

Belinda Jacobsen -Jenta er ikke bare vakker å se på, hun har også en utrolig måte og formulere seg på.

Kristina Andersen - Denne bloggen har jeg lest i flere år, og jeg må desverre si at den har tapt seg litt i det siste. Den tok seg selvsagt opp igjen da Kristina bestemte seg for å legge ut sin ærlige mening om The Game konserten. Det er sånne blogger jeg liker, mennesker som ikke er redde for å si meningene sine, uansett hvor mange lesre og hvor mye oppstyr de lager. Er det ikke det en blogg er til for?

Maren Vik - Fordi hun facinerer meg, fordi hun skremmer meg, samtidig som jeg ikke klarer å ta øynene vekk. Fordi hun er vakker på så mange måter, og fordi hun tar de vakreste bildene jeg har sett på en blogg. Og fordi hun viser en modenhet gjennom tekstene sine som så langt overgår andre tennåringer.

Marthe Borge - Fordi jeg elsker klærne, bildene, tekstene. Jenta er rett og slett så søt at hun er til å spise opp. Gjennom bloggen sin virker hun som en skikkelig gladjenta og en virkelig livsnyter, vanligvis ikke de tingene jeg setter høyest hos mennesker, men akkurat her er det bare noe jeg faller for.

Sophie Elise - Sophie er en sånn type jente jeg for noen år siden bare ville sett stygt på og gjerne snakka litt stygt om bak ryggen på. I dag er hun en sånn jente eller blogg som jeg ikke har noen interesse av, men når jeg hørte om denne bloggen var det første jeg hørte all dritten som gikk rundt om henne. Så det endte med at jeg trykket meg inn noen ganger, jeg tittet litt her og der, og denne jenta som vanligvis er en sånn jeg absolutt ikke hadde hatt noe for facinerte meg. Jeg syntes at det at hun fortsatt legger ut de bildene halve "bloggverden" har godt fulstendig i spinn over, at hun fortsetter å legge ut om privatlivet sitt uansett hvor mye dritt hun får for det, ja at hun fortsatt har en blogg etter mye av det folk har skrevet og sagt om henne, er så stort at hun virkelig fortjener min respekt. Hun er en utrolig sterk jente!

Linnea Sofie - Fordi hun motbeviser alt det vi mennesker har det med å si om jenter med langt blondt hår og fine kropper. Jenta er tøff, hun har meninger om det meste, og hun er nok smartere enn de fleste av oss.

Til mitt forsvar er alle bildene tatt etter en del alkohol, derfor utseende.

I år feiret jeg nyttårsaften sammen med jentene, først spiste vi middag hos Ylva og Lisa i Oslo, før vi dro til Majorstuen for å se på rakettene, og klemme oss inn i det nye året, og i mitt tilfelle legge igjen halvparten av tingene mine inkludert husnøkler, penger og alkoholen min, før jeg og Paulsen slang oss i en taxi til Lørenskog. Der møtte vi noen søte jenter, og en ikke like så søt crazy blondine på høye hæler. Kvelden endte  i en to timer lang drosje kø og et uvennskap med Romerikets taxi sentral, (minn meg på å aldri bestille drosje i mitt navn igjen, jeg har en følelse av at den aldri vil komme.) og å dra med seg lillebror hjem under tvang for å få noen til å låse meg inn. Skål for 2012, måtte det året bli bedre enn 2011.

Vi kalder det sengekos.

Nyttårsaften  2005 trodde jeg 2006 skulle bli et drømmeår, i 2006 nyttårsafte var jeg overbevist om at 2007 skulle bli tingen, nyttårsaften 2007 skålte jeg inn 2008 som jeg virkelig hadde trua på, i 2008 krysset jeg fingerne for 2009, nyttårsaften 2009 visste jeg at bunnen var nådd og at 2010 kom til å bli drømmeåret, i 2010 omfavnet jeg 2011 som en lenge etterlengtet venn, og nyttårsaften 2011 er jeg faretruende nærme å gi opp.

Hvor er de blanke arkene alle snakker om? Er det et sted man må stille seg i kø? Eller er det en eller annen idiot som kommer å leverer de på døra til folk, for i så fall har den tullingen glemt døra mi, eller mistet adressen min (send meg en mail, så skal du få den.) Når jeg våknet 1 Januar knep jeg øynene mine sammen og krysset fingerne til krampa tok meg i håp om at nå! Nå er de her! De blanke arkene. Alle fjorårets tabber er glemt, alle åpne sår er borte, alle sårende ord er streket over, alle menneskene jeg ikke ville ha med meg vidre er igjen på den andre siden av nyåret. Så åpnet jeg øynene. Tabbene mine var der fortsatt, de stod skrevet svart på hvitt i store blekk bokstaver, på de eldgamle arkene mine, og skrek mot meg! De åpne sårene var avbildet og printa opp på veggen, alle ordene var skrevet med store bokstaver, og alle menneskene hadde overlevd års bytte de å. Ingen satt en mystisk strek over alt som hadde skjedd, ingen arkiverte de gamle følelsene, de gamle feilene. Må jeg skaffe meg en sekretær for dette? For det er det ingen av de evige optimistiske blanke ark menneskene som har fortalt meg noe om!

Jeg er heller ikke den eneste som ikke har fått de blanke arkene utlevert til riktig tid. Menneskene jeg såret i 2011 sitter like forbanna klare for å slenge det i trynet mitt, selvom datoen på iphonen nå kan fortelle dem at det er 2012. Jeg klandrer de ikke, men det var vell lov å håpe at de skulle få noen blanke ark de å? At de kunne arkivere det gale jeg har gjort og gi meg et nytt, fint og klart hvitt blankt ark med "Vennskap." Eller "kjærlighet." Skrevet øverst på?

Selv vil jeg ha et med "Tina." Skrevet øverst på, ferdig utfylt med 2012. Jobb: Ferie: Bosted: Kjæreste: Venner: Gjerne datoer for når disse tingene skal finne sted, okei ca datoer da. Jeg er ikke så stor forlangen. En liten pekepinn bare på hvor livet mitt skal hen? Også var det den lille andre tingen da. Arkiver de gamle!

Da jeg våknet opp i 2012 hadde jeg rotet bort nøklene mine, jeg hadde mistet all drikka mi, jeg hadde ingen snus boks i vesken min lenger, og pengene mine? Borte. Jeg hadde derimot telefonen min med meldinger på hvor det viste seg at jeg fortsatt hadde en del av disse tingene liggende hos andre, så det var egentlig ikke noe problem, men likevel satt jeg meg ned oppløst i tårer. Vet dere hvorfor? Fordi jeg fortsatt ikke hadde vokst opp. Jeg var fortsatt like kaotisk, jeg hadde fortsatt det evige rote rundt meg, og arkene mine lå der som en tung bør, ettersom årene har gått og tabbene har vokst har de bare blitt tyngere og tyngere. Så slår den skremmende tanken meg: Hva om jeg aldri får nye ark? Hva om jeg må fortsette å bære rundt på de gamle til jeg blir nitti? Hvor tungt kommer det til å være da? Haugen min begynner allerede å nærme seg faretruende høyder, og jo lenger jeg blir bærende rundt på den jo flere tabber gjør jeg, og jo flere ark lager jeg.

Neste gang noen nevner blanke ark for meg skal jeg ta hele bunken og kaste over dem. De kommer til å være begravd i ark i dagesvis.

Året som gikk:

Nyttårsaften:

     
Nyttårsaften feiret jeg med middag og et par glass champagne med en god dæsj med feber på toppen av det hele hos Maria. Første nyttårsdag var det rett på jobb, med feber og alt for lite søvn så dagen ble tilbragt nesten i koma. Men ingen ringer inn syk første nyttårsdag så det var bare å bite tennene sammen og holde ut.

Syk:

Jeg ble et par dager før jul, men skulle jobbe både julaften og første nyttårsdag, dagene man hvert fall ikke ringer inn syk, så jeg beit tenna som sagt sammen og holdt ut. Det fikk jeg betale dyrt for, de tre første ukene av det nyet året tilbragte jeg i senga. Jeg tror faktisk aldri jeg har vært så syk før. Feber, hoste, snørr og tårer var ikke den inngangen på året jeg hadde ventet meg. Både kurs, jobb, og venner måtte settes på vent en periode.

Limmo: 

I Februar slo tre av jentene seg sammen og feiret bursdag, da ble det limmo tur på oss alle jentene. En herlig kveld.

Paris:

   
   

17 Mars dro satte jeg meg på flyet til Paris, sammen med Alex, Maria og Simen. Turen kan du lese mer om her. Disneyland FTW!

Magaluf:

    

   

1 Juli dro jeg til Magaluf med Maria og Carina. Min kjære nabo Kose, og Karoline ventet på oss der nede allerede. Det som skulle bli en uke med bading og festing ble en uke med en del drama og sykdom. Stakars Maria ble så dårlig at det til slutt endte med legebesøk på rommet og antibotika kur. I det store og det hele ble det likevel en del herlige timer både i solen og på fylla.

Harry Potter:

 
12 Juli var det klart for den siste Harry Potter opplevelsen. Min store, store skuffelse. Opplevelsen kan dere lese mer om her og her.

22 Juli:

 
22 Juli startet som en helt vanlig fredag for meg. Jeg dro på kveldsvakt klokka tre og stod og smurte mat da Ella ringte meg. "Skru på tven det har gått av en bobme i regjeringen!" Ella tror jeg er det eneste menneske jeg kjenner som kunne tullet med noe sånt så selvsagt nektet jeg å tro på henne. Det endte med at jeg måtte skru over tven på nrk og brukte en halv time av arbeidsdagen på å diskutere med Ella om hvem som kan stå bak, hva som skjer nå osv osv. Så kom Paulsen på jobb og diskusjonene fortsatte. Tven stod på i alle rom og over alt var det skremte og dystre fjes. Så kom meldingene om Utøya. De sjokkerte fjesene vi tidligere hadde gått rundt med ble enda værre. Diskusjonene nådde nye høyder. Uansett hvor jeg snudde meg og hva jeg gjorde var det en kollega eller en pasien som ville diskutere det. Å være på jobb og skulle trøste og forklare syke mennesker hva som har skjedd var vondt. Jeg forstod det jo ikke selv. Da jeg kom hjem var jeg så utslitt at jeg gikk rett å la meg, da var det bekreftet femten døde på utøya.

Morgenen etter bar det ført innom bensinstasjonen for å kjøpe aviser før det var rett på jobb igjen. 80 døde blinket til oss fra forsidene. Bilde av mannen som stod bak var der. En mann! En mann stod bak alt sammen! Det er alltid stillere på jobben på lørdager, men så stille som det var denne lørdagen har jeg aldri sett det før. Det var få smil, lite latter, bare triste fjes. Det er det mest uvirkelige jeg noen gang har opplevd, og jeg ble ikke en gang personlig berørt. 

Bildene er fra rosetoget mandag 25 Juli i Oslo. Jeg har aldri sett byen vår vakrere, jeg har aldri sett den så full av mennesker og jeg har aldri sett den stillere.

Øland:

 
10 August gikk turen til Øland sammen med mamma og Tinki. Å for noen deilige dager. Total avslapping, sykkelturer, og besøk av gammle minner.

Stavanger:

      

      

      

Vår kjære Anette flyttet jo til Stavanger i løpet av sommeren, så 17 til  19 August ble det Stavanger ingen Anger tur på meg og Paulsen. En kjempe fin tur, sånn utenom at jeg ble stoppet i døra på det første utesteende jeg prøvde å komme inn på med beskjed om at "Her slipper ikke du inn før i Oktober jenta mi." Selvsagt lo jeg, og behandlet dørvakta som en idiot som åpenbart hadde lest feil på legge mitt. Noe han ikke hadde. Stavanger har 21 års grense de. Takk for det, men hei noen steder kom jeg da meg inn for det. Så hele turen utenom flyturen hjemm var bra! Fly hjem tidlig om morran dagen etter fylla er foresten ikke å anbefale. Med en dæsj flyskrekk og en hel masse turbulens ble ikke avsluttningen på turen den beste.

Rhodos:

 

 

To dager etter den forferdelige flyturen hjem fra Stavanger var det rett på flyet igjen. Denne gangen gikk turen til Rhodos med kjæresten. Å for en tur, den kan du lese mer om her.

Armen:

I Oktober sa armen min takk for seg. En overbelastning kaldte legen min det, et helvette kaldte jeg det. Tre uker sykmelding, to uker 50% sykmeldt, velkommen til mitt personlige helvette.

Bursdagen min:

Jeg ble 21 år 10 Oktober og 15 Oktober så feiret jeg det Black and White party med jentene.

Fem års dagen:

 
16 November feiret jeg at det var fem år siden sist jeg kunne kalde meg selv singel. Det kan du lese mer om her.

Ryggen:

Rett før jul var det ryggen min som bestemte seg for å takke for seg. Lumbago kaldte legen det denne gangen. Jeg kaldte det "visst armen var et helvette kan jeg ikke beskrive hva det her er!" Dette året har hver tfall ført legen min og meg nærmere hverandre. Jeg føler at jeg nærmest har rent ned døren hans dette året.

Jula:

Julaften feiret jeg hjemme med mamma, pappa, lillebror, kjæresten og bestefar. Ikke fult hus som det pleier å være, men koselig nok. Desverre var det ryggen som styrte alt i både uka før jul og julaften ikke ble som det pleide.

Alle helgene:

 
Nesten vær eneste lørdag i 2011 har vi samlet jentene, som av og til ikke trenger å være flere enn meg og Paulsen (de trofaste to) drukket oss fra sans og sammling, danset inn i de små nattetimer og bare kost oss. Noen av de beste minnene fra 2011 kommer fra disse kveldene.

Sometimes you have to put a fake smile on and pretend like it all never happened. Its not called giving up, its called growing up.

Jeg elsker blå negler, spesielt kult om sommeren. Hva syntes du?

                                                                        

                                                                                                                   Hva er vell julaften uten nisselue?

 
Jeg kommer jo fra en stor familie så jeg er selvsagt vandt til å ha fullt hus og timer med gave åpning. Men ettersom mine eldre brødre alle har startet sine egne familier så bytter noen av de på hvor de feirer jul nå, andre har valgt seg kjærester som ikke er velkommen i mitt hjem (av gode grunner) så juletiden er ikke som den en gang var. I år var det bare bestefaren min som kom fra familien så jeg reddet julen ved å tvinge kjæresten til å feire hos meg istende for hos sin egen mor. Tina - 1 "Svigers" - 0, (ja jeg har sviger moren fra helvette)

Selvom ingen av mine fem(?) tantebarn feiret hos meg hadde vi likevel et lite barn som satt spent forran treet og ventet på gavene sine. Barnet er populært kaldt en hund.




Ja hun åpner selvsagt sine egne gaver. Hun åpnet til og med Hiawata sin (undulaten min) og spiste opp halvparten av godteriet hans før noen klarte å slutte å le lenge nok til å ta den fra henne.

Det var en del rare ting under treet mitt i år. Blandt annet syntes lillebroren min at merkelappene var så stygge i år at han gikk for post it lapper på gavene mine, og kjæresten gikk tom for tape så han stripsa (!?) gaven min!

Egentlig er det tradisjon at jeg og lillebror eller storebror sitter under treet og leser opp pakkene, men ryggen min var ikke helt med på den tradisjonen så mamma og Tinki måtte overta det i år. Lille Hiwata feiret foresten sin første jul, vet ikke om han likte det noe særlig ettersom Tinki forsøkte å spise opp gavene hans. 

Siden min bortkjemte lillebror fikk ny pc, kjæresten ny pc skjerm, og jeg fikk et digert hjemmekino anlegg og wii satt gutta straks i gang med bygging når gavene var ferdig åpnet. Ledninger, banning, latter, og ombøblering hører alltid med. Selv satt jeg i stolen min og koste meg med resten av gavene mine.

 
Så var det bare å hoppe inn i jule kosedressen, nisselue, og leke med gavene mine. Jeg fikk faktisk en fjernkontroll formet som en tryllestav! Gjett om tven min har fått gjennomgå. Magi.

En siste juletradisjon er brettspilling utover natten. Som den dårlige taperen jeg er har jeg nå bestemt at Memory kommer til å være det eneste spillet jeg skal spille her etter. Ubeseiret Memory mester over her!

Så gjennstår det bare å si, som pappa gjør vær julaften. "Så var det et helt år til neste gang."

Pga ryggen min har alt julestyre blitt litt utsatt her i huset. Det førte jo til at selvom jeg i år startet med julegave shoppingen i November(!) måtte ut å få tak i de siste i går. Med en vond rygg slepte jeg meg rundt i butikkene og dro med meg det jeg fant, så var det rett hjem dytte i seg litt piller for å orke å sitte på en hard stol og bake de siste kakene, litt flere piller for å orke å rydde og pynte rommet, før det ble enda litt piller for å orke å smile når litt av familien rant inn døra for litt julegrøt. Smilet holdt helt til en av mine kjære storebrødre fikk mandelen (IGJEN) nå har jeg spist det julegrøten på lillejulaften i nitten år og fortsatt ikke fått den mandelen!

Nå sitter jeg godt rigga til i sofaen med julestrømpa mi, jeg har jobbet meg gjennom tre nøtter til Askepott allerede og nå er det reisen til Julestjernen som står på programmet, Donald kommer etterpå. Julehefter og godteri står på menyen, og den beste dagen i året er virkelig i full gang.

Hva syntes du?

                                                                    

Har sett en og en halv Star Wars film nå, ene og alene for den lille dotten her.

Jeg har sliti med ryggen siden jeg var seksten. Lite trening, skjeve skuldre, mye gåing i feil sko, og for mye bruk av vesker. Var legen min sine grunner, og ting han prøvde å ta fra meg var vesker, høye hæler og vandring på senteret. Jeg var som sagt seksten og følte at den "onde" legen prøvde å ta fra meg livet mitt. Så fysioterapi henvisningen hans havnet i søpla.I dag ligger jeg og angrer bittert på at jeg ikke hørte på han.

Jeg har flere ganger enn jeg kan telle fått beskjed om at jeg valgte feil yrke for ryggen min, men brydde jeg meg? Nei, jeg hadde funnet et yrke jeg trivdes i så å høre på de rundt meg kom ikke på tale. Jeg har jobbet på tunge avdelinger, jeg har jobbet på steder hvor forholdene ikke var de beste, hvor hjelpemidler var en luksus vi ikke hadde, men det var i går ryggen sa nok er nok. Mens jeg gjorde noe så simpelt som å legge på et sengeteppe. Et sengeteppe? Ryggen gikk i lås, den hylte på hjelp, den sendte støt gjennom hele kroppen min for å fortelle meg at "Nå er det nok, nå gidder jeg ikke mer." Jeg tok en rask telefon til legen min, og møtte på en av de sure kontordamene hans som nektet å ta meg inn. Rasende slang jeg på røret og sverget til alle som ville høre at jeg skulle bytte legesenter! Vell hjemme gjorde selvsagt det dummeste man kan gjøre, kolapset på sengen, på magen! Tre timer senere, tre timer med svette, skrik og tårer kom jeg meg over på ryggen. Så fulgte en halvtime med hjelp fra både mamma og pappa for å få meg opp i stående. Resten av dagen satt jeg på to dyner i en stol som kan legges bakover og bøyes forover. Min reddning. Etter fjorten timer uten å ha tissa meldte behovene seg, og en telefon til legevakta hvor jeg ble anbefalt en større dose med smertestillende enn jeg noengang har tatt før. Sammen med alt det andre jeg allerede hadde stappet i meg følte jeg meg rett og slett rusa! Jeg snøvlet når jeg snakket, jeg glemte ting de rundt meg nettopp hadde fortalt meg, jeg duppet av flere ganger mens jeg snakket, men det viktigste av alt. Jeg kom meg opp.

Så var det bare å gå og gå, og gå.! Med enda flere tårer, skrik og svette kom jeg meg til og med ned på doen og fikk tissa. Å la meg si, for en herlig følelse. Å tisse har aldri føltes så godt som da, bedre enn sex, no kidding! I dag ringte jeg min egen lege igjen og møtte heldigvis en mye hyggeligere dame jeg fikk en time i morgen,og til og med et hyggelig god bedring før jeg la på. Hvor var denne englen i går?

Følelsen av å være helt hjelpeløs, å trenge hjelp til de minste ting, å kjenne beina visne bort under meg er grusom Å  skrike til musklene mine at de skal røre på seg, at de skal løfte meg opp, at de skal flytte på beina mine og se at det ikke skjer noe som helst er enda verre. Smertene i ryggen sendte støt nedover beina mine helt ned i tærne, de fikk hele kroppen min til å låse seg noe som igjen bare førte til mer smerte. De slo til som plutelige lynnedslag. Det eneste som hjalp var å slappe av i hele kroppen, og du kan jo tenke deg hvor lett det er å slappe av når du har så store smerter at det eneste du vil er å dø!

Det første jeg skal gjøre når jeg er frisk nok til å komme meg rundt igjen er å gå til innkjøp av noen gode sko, så skal jeg begynne å trene. Samtidig som jeg skal krysse fingerne for at dette ikke fører til at jeg må bytte yrket.

Vil du krysse dine med meg?

                                                              
                                                                                             I will live my life, and I will do it my way!

                                                                  
Omgangssyke er den ene tingen i verden som får meg til å vri meg rundt på gulvet og ønske meg selv død, den får meg til å grine, den får meg til å tigge mamma om å plassere en kule i hodet mitt så jeg slipper å tortureres mer, den får meg til å ville sende penger til de fattige barna i Afrika når jeg selv ikke har fått i meg mat på noen dager, den får meg til å kaste snus boksene mine vegg imellom når jeg ikke selv kan putte en under leppa fordi jeg kaster opp vær gang jeg prøver, den får meg til å trykke meg gjennom dritt program etter dritt program fordi jeg er for sliten til å gå bort til film hylla. Jeg virkelig, virkelig hater omgangssyke, det eneste posetive som er å si om den er at den går raskt over.

Å finne den perfekte julekjolen er aldri lett, her har du et par tips med deg på jakten.

Den røde:

Den lilla:

Den blåe:

Den sorte:

Kjolene er i alle prisklasser og du finner alle på Nelly.com